29. mars 2006

Sol inne, snø ute

Jeg er med på en solsikkekonkuranse på Hobbyboden. Direkte link for Hobbybodenbrukere er her. Nå er jeg mest med for det sosiale, for mine små soler er røde og de blir ikke så høye som de gule. 175 cm opplyser frøprodusentene.


Slik ser solsikkene ut i dag. De spirer og gror etter bare 5 dager i jorden. De lever allerede opp til sitt franske navn; tournesol, som betyr at de snur seg etter solen. Jeg må snu på potta flere ganger om dagen, eller pottetrening som det heter på fagspråket ;)

Slik skal disse små grønne altså bli.

Det er litt underlig å ha spirende frø i vindusposten og masse snø ute. Men jeg satser på at alle mine små soler smelter snøen.

22. mars 2006

Brå grå

Dette må være det kjappeste skjerfet jeg noengang har strikket. To kvelder og lykken er min. Pinner 10 er mine beste venner! 3 nøster av Fiammatone i 100% ull varmer min ikke så veldig langstrakte hals.

Mønsteret så enkelt at selv far kan klare det:
Legg opp ønsket antall masker.

1. p: rett
2. p: rett
3. p: vrang
4. p: rett

Gjenta alle pinner.

Ville ikke ha vanlig rillestrikk, men litt mer spredte riller. Og det fikk jeg. Mitt første møte med garn som forandrer tykkelse var et godt ett.

Pulserende varme

Noe av det første jeg begynte å strikke var pulsvarmere. Baglady (berømt og midlertidig kameraløs guru) lærte meg hvordan i 2003, og siden har endel perler funnet sin vei på en garnstump nær deg.

Er så glad i valmuer, så disse kom inn i varmen. Valmuer er flotte både under blomstring og etterpå. Pulsvarmerene er laget i alpakka og er mitt eget design; valmuer og strå. Håper dere respekterer at dette og ikke kopierer designen, men lar dere inspirere til å lage noe unikt selv.

21. mars 2006

Gult er ikke kult

Dette har vært et prosjekt til stor frusterasjon. Jeg begynte på det i fjor sommer og så ble det liggende nesten ferdig til denne helgen. Det loer noe så fryktelig, lange gule, og definitivt ikke kule, hår. Nå har jeg felt av. Så langt alt bra.

Heklekant nr en gikk også fint. Heklekant to gikk i do. Nesten. Mangler 4 tunger á 5 staver på enden og jeg er ikke motivert på å kjøpe et helt nøste for så lite. Hmf. Hva nå? Rekke opp og lage begge bordene mindre? Vienna tugger og lugger. På den annen side så har det ligget så lenge at det kan ligge litt til...

19. mars 2006

Paprik-a-long

Nå er paprikafrøene i jorden. Jeg er med på en Paprika-plant-a-longHobbyboden. Ikke nok med at paprikafrøene aldri mer ser dagslys, så fikk noen dillfrø samme skjebne. Nå skal de bli vakre, velsmakende planter i vindusposten min. Dill og dall kommer jeg nok til å plante ut når været tillater det (ser ut som helvete kan fryse innen den tid).

Har tatt bilde av det spirende håp.


Gro frø, gro!

13. mars 2006

Nøste høst

Nøste innhøstingen var særdeles vellykket! Fant flere nye, lodne venner jeg ønsket å ta med hjem. For en landsens tuppe som meg var det mye eksotisk garn i Oslo. Var på en butikk på Grünerløkka som heter Guanako.

Dette garnet heter Ekatra og er i 60% ull og 40% silke.

Det er fra Nepal, og koster 49 kr bunten. Jeg liker så godt når garnet er buntet opp på denne måten, det kan være en illusjon, men jeg syntes jeg ser garnet bedre slik.

Neste nøste er Multi Kido, 71% mohair og 29% polyamid. Også denne er et helt nytt garnmerke for meg.


Til dette har jeg kjøpt paljetter som skal strikkes inn. Aner jeg noe flortynt, litt pyntet?

10. mars 2006

Turkis, mørk og mystisk

Overraskende kommer et skjerf i, ja, du gjetter helt riktig, alpakkagarn. Tykk alpakka i en herlig mørkturkis farge.

Mønsteret kalles både bølgemønster og havskummønster. Jeg klarte ikke lese mønster når skjerfet ble strikket, så jeg fikk kjære mor til å vise meg. Men med tid, banning og støtteundervisning klarer jeg nå å følge enkle mønstre. Veldig enkle mønstre.

Da er det jammen blitt fredag igjen, og jeg vil ønske dere alle en god, produktiv helg! Supernøtt skal til Oslo på garnjakt og bursdagsfeiring. Det blir stas :)

Lille lilla

Dette er det direkte resultatet av første gangen jeg oppdaget at min nesten lokale garnbutikk, Garn & vevstuen, hadde tatt inn Drops alpakkagarn. Jeg ble helt lamslått når jeg så utvalget i hyllen, side om side lå Du store alpakka og Drops alpakka. Jeg endte opp med 3 bunter blåtoner (hvis resultat blir egen post senere) og denne lilla. Den er varm og litt 'skitten' på samme tid. Mine besteforeldre hadde en tapet i nøyaktig samme farge, så den trigger masse gode følelser hos meg.

Mønsterene er fra boken 'Hekling abc for hekleentusiaster'. Min bibel innen hekling, i tillegg til støtteundervisning fra min garnguru; Baglady.

Snippene ble i en brun rest jeg hadde fra før.


Dette var mitt første, store (i mine små øyne) hekleprosjekt. Og jeg ble litt overrasket over hvor mye nøysommere hekling er i forhold til strikking. Men jeg har fortsatt med heklingen, og tror jeg holder på med en lyseblått skjerf. Hadde jeg bare funnet det igjen.

8. mars 2006

Stikke strikke

Dette garnet så så utrolig lovende ut som lite nøste. Det var gråskimmlet og loddent. Omtrent som en katt jeg engang kjente. Men så ble den voksen og ikke fullt så søt lengre. Nå er den et langt skjert (18 x 120 cm) som stikker noe helt fryktelig.

Brosjen på skjerfet er årets valentinsdagsgave fra husbond. Den ble jeg veldig glad for :D

Garnet er Vivaldi, og jeg har brukt pinner nr 6 og et nøste på 50 g. Mønsteret fikk jeg av min gode venninne og strikkesjelevenn, Baglady. Hun har en utrolig spennende og inspirerende blogg!

Restegarn varmer også

Dette er det varmeste, mest kompakte og fargerike skjefet jeg eier. Det ble til høsten 2003. Jeg vil ikke helt innrømme det for meg selv, men jeg har lagd det litt for bredt og kompakt, for det er litt for stivt i nakken. Burde ha strikket det smalere der.
Det som ikke kommer frem av bildet er at jeg har lagd 'tre-igjennom-hull' i det. Kun restegarn er brukt, samlet til og med noen små stumper inn fra kjære mor.

Her er nærbilde av skjerfet. Akkurat slik som jeg liker det, tovet forbi all gjenkjenning av rett og vrangt. Hadde jeg enda funnet igjen blokken hvor jeg beskrev hva fremgangsmåten min. Sånn er det når man hele tiden skal finne på noe nytt, teste og nyskape. Man husker ikke hva som funket. Noen burde nesten stoppe meg midt i leken.

Men det jeg vet, er at det er Dale Heilo, pinner nr 6 og at jeg brukte grønnsåpe i vaskemaskinen.

Tre skjønne grønne

Første skjerf ut i kveld er mitt siste fullførte prosjekt. Der festet jeg de siste trådene for kun noen få dager siden. Designet er mitt eget, inspirert av babyskjerfet til Nøtteliten. Brukte det for første gang i dag, og oppdaget til min store fortvilelse at brosjen, som ble kjøpt samtidig, spesielt til garnets farge, hekter seg opp i garnet og river løs små tråder. Argh!

Skjerfet er strikket av to tråder, en alpakka og en Plumet. Det er mykt som et lite, loddent dyr. Også klorer det ikke opp møblene mine. Hadde jeg bare fått det til å male...

Her er nærbilde av den onde brosjen. Med litt godt syn kan man se de to forskjellige garntypene (klikk på bildet for stor størrelse). Neste gang jeg strikker sammen disse to, så kommer jeg til å velge litt større kontrast mellom garntypene.


Så tar vi tidsmaskinen bakover til 2003/2004. Skjerf nummer to er også i alpakka. 'Du store alpakka's tretrådete tynne og det entrådete tykke. Den hvite kanten er det første jeg noensinne har heklet,hvis man ser bort i fra fingerhekling på barneskolen (og ja, den ser jeg bort i fra). Hver ende av skjefet har en perleblomst. Mønstret til denne har jeg hentet fra boka 'Dikt i masker' av Solveig Hisdal. Det gikk med ca 500 perler per ende. Litt av en jobb, men jeg var i perlehumør den dagen jeg kom på idéen.

Dette skjerfet satt helt perfekt når det var ferdigstillt, men tidens tann har gjort mot det som naturen gjør mot oss; tyngdekraften har satt sine spor. Det er et tungt skjerf, og det har blitt for altfor langt. Hullet som jeg strikket inn, for å tre skjerfet igjennom slik at det lå rundt halsen uten å knytes, er ubrukelig.

Legger til bilde av skjerfet med snurre-meg-rundt-sokker.

Tre rett og tre vrang i tre omganger, så forskyv en. Snurr film!


Tredje og siste skjønne, grønne i dag er et veldig langt skjerf strikket i Eskimo. 20 masker på pinner nr 6, 4 rett og 4 vrang. 5 bunter måtte bøte med livet.

Da lover jeg at det ikke blir flere grønnsaker på en stund. Skal snike meg rundt de grønne buntene neste gang jeg er i garnbutikken. Men de roper litt på meg ;)

7. mars 2006

Mitt skjerf det har tre kanter

Dette var mitt første store prosjekt. Og alle der ute i strikkebloggland kommer sikkert knegge litt over garnbuntene nå. Jeg er nemlig en pysestrikker. Jeg holder meg til små, overkommelige prosjekter for jeg vil aldri orke å fullføre noe stort, som f eks en genser til en voksen. Derfor går det i skjerf, babyplagg, pulsvarmere og jeg kan driste meg til et sjal hvis det er skikkelig tjukke pinner.

Trekantskjerfet ble til sommeren 2005. Det er lagd i alpakkagarn. Mønsteret komponerte jeg selv, hvite og sorte striper i hver ende, grønt i midten med små hull i. På den nederste flippen har jeg strikket inn noen turkise perler. Jeg begynte med 320 masker og avsluttet med 3.


Skjerfet ble en gave til Hanna. Hun har de vakreste, grønneste øyne man kan tenke seg. Håper hun holder seg god, grønn og varm.

Mo bil hold er

En vinterkledd ettermiddag før jul satt min venninne Tone og jeg fordypet i glossy interiørmagasiner. Hun mente at hjemmestrikkede mobilholdere var et umettet marked, for det kunne hun nemlig tenke seg. Som sagt, så gjort. Årets julegave fra meg ble en mobilholder i alpakkagarn. Den ble ikke strikket, men heklet og pyntet med perler.

Tone ringte meg dypt ulykkelig for noen uker siden. Da var mobilen hennes naken og lei seg, mobilholderen var mistet. Kunne jeg lage en ny en? Innen jeg rakk å løfte blikket opp fra nåværende prosjekter så kom den til rette. En husvask var det som skulle til, den lå bak tv-en.

En gang må bli den første

Første post blir å legge ut bilder av ei veske jeg lagde til min tante. Den er strikket i Finullgarn (Rauma) fra Husfliden og tovet i vaskemaskinen med litt grønnsåpe. Hele to runder fikk den i maskinen før jeg syntes den var tovet nok. Den er strikket med dobbelt garn; to forskjellige grønnfarger. Etterpå ble den dekorert med roseblader, tyll, perler og en blondekant. Tante ble veldig fornøyd!

My first posting ever is to publish pictures of a handbag I made for my aunt. It is knitted in Finull-yarn from Rauma and has been felted in my washingmachine twice. I used to yarns in different shades of green knitted together. Afterwards it was decored with roseleaves, perls and lace trimming. My auntie was very pleased!

Nærbilde roseblader. Disse kjøpte jeg på IKEA av alle steder. En liten boks med roseblader som noen hadde lagt fra seg på helt feil sted, ble gull for meg.

Og helt innpå.

Det var første post.
Litt godt å ha den unnagjort, så blir det enda enklere neste gang.