Handungen kvakk kvakk

Jeg er ikke mindre enn medlem av Tilbehør 2006. Apriltilbehøret, fingerløse hansker fra Drops, har akkurat fått sine løse tråder festet.

Jeg vandret litt bort fra mønsteret, jeg byttet ut ruter med glattstrikk. Men bortsett fra det fulgte jeg mønsteret etter verste evne. Kjære mor hadde printet ut mønsteret for meg, men teksten i kantene hadde blitt borte. En dreven mønsterleser hadde umiddelbart sett at det var noe galt, men ikke jeg, som trodde det bare var et litt vanskelig mønster. Heldigvis gikk jeg tilbake til websiden for å se om jeg fant et diagram og da så jeg lyset.

Nedenfor: med tidligere strikket skjerf i bølgemønster.

Det nydlige garnet, fra Du Store Alpakka, er en pakkesang fra Baglady som jeg fikk til min bursdag i 2004. Skjerfet (kjære mor lærte meg mønsteret) lagde jeg for over et år siden, og har lenge ventet på å bli kompetent nok til å lage matchende vanter. Så det må bety at jeg har hatt framgang som strikker.
Hurra!

Jolly Roger

Ship o'hoi! Nå kan min samboer pryde sin skalle med enda flere skaller. Mønsteret We Call Them Pirates ligger på nettstedet Hello Yarn, holdt av en imponerende dyktig dame.

Ship o'hoi! Now my man can decor his skull with even more skulls. The pattern We Call Them Pirates is at the website Hello Yarn, which is created and run by a very skillful and creative lady.

Mønstret er på engelsk, og jeg fikk litt panikk med en gang, men siden det var et diagram å følge gikk det overraskende bra. Å strikke med to farger er ikke noe jeg gjør hver dag, så jeg har nok litt å lære på å få tråden bak jevn. Jeg strikket noe løst, i redsel for at det skulle snurpe seg helt sammen (les: tidligere erfaring). Derfor ble lua for stor, men som det stod i mønsteret, dette kunne fikses ved å kjøre i vaskemaskin eller tørketrommel. Etter to runder i vaskemaskinen på forskjellige programmer så var ingenting annet skjedd enn at den var blitt mer loete. Så den måtte til pers i tørketrommelen. Da fikk den riktig størrelse, men innbrettskanten i bomull krympet ikke. Den sitter greit, mens den er litt innsunket der innerbremmen er sydd opp. Men det syntes kun når den ligger flatt på bakken, og der skal den jo ikke ligge :)

The pattern is in english, and at first I paniced, but since there was a diagram to knit after it went surprisingly well. Knitting with two colours is not something I do every day, so I have a lot to learn about getting the tread on the backside nice and even . I knitted to loosely, scared that it might be to tight (read: previous experience). So the hat became to big, but as the pattern said, this could be fixed by drying in the dryer. I tried the washmachine first. Not so cleaver... After two rounds in the washmachine, all that happened was that it gave off lint. So it had to take its turn in the dryer. Then it got to be the right size, but the hem in cotton did not shrink. It fits alright, but it is a bit bulky where the hem is stiched up. But this only shows when it is laying on the ground, and that is not where it is suposed to be :)

Snøklokkene ringer for deg

Endelig begynner våren å virke. Snøklokkene (Galanthus Nivalis, single) kom opp igjennom snøen og de ser ut til å være fornøyd med et liv i kald vind og vissent gress. Jeg har ikke fått til snøklokker før, og ble derfor dobbelt så glad når de var det første som spiret i hagen.

Til påske kjøpte jeg et brett med påskeliljer til å plante i potter på trapp og terrasse. De sprang ikke ut i selve påsken, men nå uka etter.

Jeg er så glad, så glad for vår og blomster som begynner å spire. Krokusen er i anmarsj og jeg ser små tulipanblader som forsøker å få et liv i dagslys.

Hemmelig venn april

Jeg har blitt med på Hobbybodens Hemmelig venn ordning. Hver måned kan man melde seg på, få utdelt en man skal sende til og det betyr også at noen sender til meg :) I april fikk jeg denne fine gaven:

To nøster med Musique fra Crystal Place Yarns, en hel ny og spennende garntype for meg. Når jeg åpnet pakken og så disse to gråsorte nøstene med litt lysegrått i, tenkte jeg: Hurra, flerfarget garn. Men gleden stoppet ikke der! For det skifter nemlig tykkelse, ropte hun henrykt. Musique består av 45% akryl, 40% ull og 15% bomull. Hjernen jobber i høygir på hva fint disse nøstene skal blir, jeg holdt på å dra frem pinnene å begynne å strikke med en gang, men jeg vil besinne meg og lage noe som er så bra som garnet fortjener.

Og ikke nok med det, jeg fikk også et nydelig nøste med Du Store Alpakka i babyblå, som kommer til å bli noe riktig fint til Nøtteliten.

Supertusen takk, hemmelige venn :D

Vott ever

Mine første votter! Jeg er stolt som en høne.

Det nydelige, oransje Ekatragarnet klør, så jeg tok tidlig en avgjørelse på at jeg måtte ha noe mykere rundt håndleddet. Alpakka var, som alltid, det første garnet som falt meg inn, og det ble tykk entrådet Du Store Alpakka.

Siden jeg fortsatt ikke er god på å lese mønster, så har jeg brukt litt der og her for å få vottene til. Fellingen på tuppen ble forsøkt flere ganger, og på tredje forsøket ble det riktig. Tommelfellingen tok jeg opp bare en gang. Metoden for tommelhullet beskrives lengre ned i bloggen; her. Vrangborden er fra boka "Varmekilder" av Grete Letting. Jeg brukte pinner 3,5, så vottene er tette og gode. Så nå er det rett ut for å lage snøballer av snøen som forhåpentligvis snart er borte.

Jeg ble så ivrig på å lage ting jeg ikke kan, så nå er jeg i gang med to luer. Dette er den ene. Den andre finnes foreløpig stort sett inne i hodet mitt og såvidt på en rundpinne.

Gro dag

1. april kom de små grønne opp av den sorte svøpe. I et par sekunder trodde jeg det var en aprilspøk, for de har sannelig latt vente på seg.

Ser at jeg har sådd nok frø til en liten paprikaskog. Da blir det nok små paprikaplanter til venner og familie utover våren. Kjenner nesten smaken av paprika i munnen der jeg ser de stige frem. Så alongen ruller videre. Se her hvem som er med på Paprika along.

Blå snurrebart

Bildet er ikke min tolkning av Salvador Dalis barter, men tommelfellingen på mitt første vottepar (ville jo være dumt å strikke bare en). Jeg er snart ferdig, og bilder av det ferdige produkt kommer straks siste tråd er sydd inn.

Baugen var tommelen, men der fikk jeg genial hjelp fra Spirito; "Strikk de maskene som skal settes av til tommel, flytt de tilbake på venstre pinne, strikk over dem igjen med en løs tråd i en annen farge (helst et garn som ikke loer), strikk hele omgangen rundt og strikk over maskene du lagde med den løse tråden. Så strikker du bare votten ferdig, og når du har gjort det pirker du ut den løse tråden og vips har du masker både på over- og undersiden av tommelen. Også slipper du å ha løse masker underveis".

Tusen takk igjen til Spirito! :D Du reddet dagen, uka, måneden og året. En ny verden av votter ligger for mine hender!

Fra Mari til Mekko

Jeg har lest og sett så mange bilder på snurreskjerf (du kjenner det kanskje også som potetskrueskjerf og pastaskrueskjerf) så nysgjerrigheten tok overhånd. I motsetning til katta, så tok den ikke livet av meg. Selv om det kanskje føles sånn når man skal hekle 2080 fastmasker...

Vi begynner med begynnelsen: 130 masker 'Du store alpakka' ble lagt opp på pinner 3,5. 2 rader ble strikket og så ble det økt i hver maske. Gjentok prosessen til jeg hadde 1040 masker og strikket de 2 rader. Nå er jeg i ferd med å hekle mitt livs lengste kant i en pussig rosafarge. En farge jeg ikke ville valgt på et helt prosjekt, men som passet veldig godt som kant. Føler jeg har holdt på med kanten i all evighet, 2 fastmasker i hver maske krever sitt av en utålmodig kvinne som har 100 nye strikkeidéer i hodet. Så mye garn og så liten tid.

Pungen skjerfet ligger i er fra finske Marimekko. Den ble handlet på siste Oslotur. Og jeg gikk langt om lenge og lengre enn langt for den. Butikken hadde lagt ned, og/eller flyttet. Men en superhjelpsom ekspeditør i brillebutikken ved siden av (på Vika senter) gikk inn på internett og printet ut kart til den andre Marimekkobutikken. Alle ære og stor takk til henne, snakk om service :D Dermed bar ferden videre og et par gnagsår senere så fant vi frem.

Jeg er en stor tilhenger av hva Marimekko får til. Unikko gardiner pryder ikke mindre enn tre rom hjemme, og jeg bare drømmer om å komme til mitt livs Mekko; Helsinki. La deg inspirere av hjemmesiden deres. Tenk hvilken drømmejobb det må være å jobbe som tekstildesigner for dem!