Dingle vingle

Det har blitt hobbytvang i heimen. Jeg har tvunget min samboer til å male miniatyrer til spillet sitt - Blood Bowl. Slik at vi nå sitter på hver vår side av spisestuebordet med hver vår hobby. Det er utrolig koselig, han blander maling og spør meg om fargelære, mens jeg perler så glasskulene spretter bortover parketten.

Over: Dinglenål i størrelse XL. Har benyttet større nål, som er hendigere til tykke strikkeplagg. Større nål betyr også plass til flere perler. Det liker vi.

Forrige uke hadde jeg et perleuhell. Det er ikke til å unngå at noen små perler slipper unna, selv om jeg saumfarer bord og gulv etter endt perling. Men små barnefingre, og øyne, finner det utroligste. Etter endt arbeidsdag forrige torsdag, ble jeg møtt av en småhissig pappa som forklarte at nå har Nøtteliten spist sin første glassperle. Pappaen hadde hørt en herlig knasing og klart å få den ut av Nøttelitens munn i svært små biter. Ingen synlige skader og alt gikk bra, men mamma har fortsatt litt dårlig samvittighet. Det var en bitteliten perle, og moralen må være å holde på med perling i dagslys, slik at man ser hvor perlene spretter.

Over: Kjede som ikke er kjedelig ;)

En liten tur på LYS (Local Yarn Store) brakte med seg uventede mengder perler. Der var det 20 % på alle perler. Blir ikke mindre våryr av det.

Oppsjalet

Som nevnt i posten sidesjal, har jeg testet på sjalformer. Dette ble andreplassen. Her har jeg strikket nedenfra og opp, lagt ut 2 masker hver omgang. Formen blir da meget avlang, og ikke dyp nok over ryggen. Litt langgrunn, kan man si.

For å få litt dybde på sjalet, heklet jeg på en kant, bestående av ikke mindre en fem garntyper. Den har blitt noe kraftig, og gir litt tyngde til sjalet, slik at det ligger fint over skuldrene.

Jeg brukte skrekkelig lang tid på kanten, mesteparten av tiden gikk med til å bestemme farger og rekke opp. Sånn er livet når man ikke følger et mønster. Men jeg har lært masse av det, og kunnskap er gull.

Nå skal jeg over til lettere jaktmarker, og florlette sjal til sommerbruk står for tur. Trenger noe til å slenge over skuldrene når jeg tar kveldsrunden i hagen.

Sta som et esel

På lørdag fikk jeg en MMS av en kollega. Den inneholdt bildet under (uten stiplet linje) og følgende tekst: "Diskusjon - er det et esel eller en kanin?". Min kollegas kone er venninne med min nabo, og fra deres hus ser disse to buskene virkelig ut som et sovende esel. Utrolig hva vinkling har å si (i alle sammenhenger i livet). De har nok også sett meg klippe flittig på den ene busken, og trodd jeg har formklipt den i eselets tegn. Den ble forøvrig ferdigfrisert i dag og dere skal snart få se bilde av den nyklippet. Sterkt inspirert av bonsaitrær har den blitt meget forandret. Ganske morsomt at den underveis har vært en "snakkis" i nabolaget som spredte seg helt til min jobb. Min kollega hengte nemlig samme bildet over kaffemaskinen...

Vårens aller vakreste tegn - Blåveis. I siste nummer av Norsk Hagetiend lærte jeg litt om alle "veisene". Den aller morsomste heter Halveis og er en blanding av Gulveis og Hvitveis, og er lysegul i fargen. Et genialt navn, helt etter mitt hjerte :)

Blåveisen kjøpte jeg i fjor på Galleri Natthagen i Løten. Jeg trodde Blåveisen var fredet, og valgte derfor å kjøpe. Men i ettertid har jeg funnet ut at den ikke er det. Bladene ble svarte og brune tidligere i vår, og det så ut som min flerårige drøm om Blåveis i hagen visnet i takt med bladene. Men så kom blomstene allikevel, våren er herlig altså!