En vinterkledd ettermiddag før jul satt min venninne Tone og jeg fordypet i glossy interiørmagasiner. Hun mente at hjemmestrikkede mobilholdere var et umettet marked, for det kunne hun nemlig tenke seg. Som sagt, så gjort. Årets julegave fra meg ble en mobilholder i alpakkagarn. Den ble ikke strikket, men heklet og pyntet med perler.
Tone ringte meg dypt ulykkelig for noen uker siden. Da var mobilen hennes naken og lei seg, mobilholderen var mistet. Kunne jeg lage en ny en? Innen jeg rakk å løfte blikket opp fra nåværende prosjekter så kom den til rette. En husvask var det som skulle til, den lå bak tv-en.
1 kommentar:
Den var ute av syne, men aldri ute av sinn. Lykken var stor da den etter noen uker dukket opp fra intet, dvs i en krok bak tv`n som skjelden ser dagens lys og like skjelden en støvklut.
Legg inn en kommentar