Det nydelige, oransje Ekatragarnet klør, så jeg tok tidlig en avgjørelse på at jeg måtte ha noe mykere rundt håndleddet. Alpakka var, som alltid, det første garnet som falt meg inn, og det ble tykk entrådet Du Store Alpakka.
Siden jeg fortsatt ikke er god på å lese mønster, så har jeg brukt litt der og her for å få vottene til. Fellingen på tuppen ble forsøkt flere ganger, og på tredje forsøket ble det riktig. Tommelfellingen tok jeg opp bare en gang. Metoden for tommelhullet beskrives lengre ned i bloggen; her. Vrangborden er fra boka "Varmekilder" av Grete Letting. Jeg brukte pinner 3,5, så vottene er tette og gode. Så nå er det rett ut for å lage snøballer av snøen som forhåpentligvis snart er borte.
Jeg ble så ivrig på å lage ting jeg ikke kan, så nå er jeg i gang med to luer. Dette er den ene. Den andre finnes foreløpig stort sett inne i hodet mitt og såvidt på en rundpinne.
5 kommentarer:
Vottene dine ble kjempe flotte de :)
Så fine de ble!!! All møye var verdt strevet, som det heter. Kanskje jeg får se vottene live i dag, på kafé? Hvis det ikke blir alt for varmt å ha dem på... skikkelig flotte varmekilder :o)
Gratulerer med første vottepar - de ble kjempefine - selv uten Dali-mustasjen :-)
Synes du burde brukt kløfritt garn på hele votten, da hadde den vært knall. Komfort er alt når det gjelder votter :)
Har forresten skrevet innlegget om Maleficum nå.
Kjempefine votter!!!!!
Koselig at du stakk innom en tur til meg!!!
Klem fra Hespetreet.
Legg inn en kommentar