Tre av mine klematiser har blitt hardt angrepet av bladvepslarver, i år som i fjor, men denne koser seg i en stor potte på terrassen, og i dag brast første knopp. Og for dere med sterk mage; jeg har klemt ihjel hundrevis av larver med fingrene. Og ja, jeg brukte gummihansker ;)
For et par uker siden var jeg på staudetur. Der så jeg lammeører for første gang. Jeg så mest med fingrene. Det er nesten vanskelig å tro at det er flora og ikke fauna. På samme staudetur kjente jeg igjen ei blid dame (eller jente, tror hun er ganske ung) som stikker meg i armen innimellom. Slett ingen ond handling fra hennes side, hun jobber på et legesenter. Da jeg var der for et par dager siden lurte hun på om jeg hadde fått tak i lammeører. Tenk at hun husket at jeg hadde likt de så godt! Vi var jo en hel buss og det var ikke få planter vi beskuet den dagen. Jeg måtte si til henne at mine turer på hagesentere endte opp tomhendte. Da sier hun at jeg kan få av henne og at hun kan ta det med på plantebyttedagen. Jeg ble så glad, så glad, og smilte hele veien hjem.
Så klipper vi frem til i dag. Da skulle hun faktisk stikke meg i armen. Også hadde hun med lammeøre til meg! Tenk å være så gavmild og omtenksom. Hun hadde sjekket når jeg skulle dit igjen og tatt seg bryet med å spa opp planten fra hagen sin og tatt den med. Jeg måper forsatt. Jeg aner faktisk ikke hva hun heter engang. Men tusen, tusen takk snille damen :D
Tenk at det fins så flotte mennesker. Og planter.
1 kommentar:
Så søt og koselig historie om lammeører og blodprøver (?!) :o)
Jeg har også lammeører i hagen , de er helt utrolige..er bortom og tar på de hver dag, de er jo så deilige å kjenne på!
Legg inn en kommentar