Metalltretthet

Endelig fikk jeg brukt det tøffeste og morsomste ordet jeg vet om - metalltretthet. Det er på en måte så godt å vite at til og med steinhardt metall kan bli trett. Da er det jo helt greit for meg å være litt trett innimellom også.

Nå er jo ikke denne metalltråden jeg har brukt så veldig steinhard. Det hadde vært umulig å jobbe med, siden jeg har heklet armbåndet og deretter sydd på perler. Og en stor takk til Johan - min helt private perlehandler. Se så fine perler du kjøpte for meg! :D

Håper det ikke går troll i ord og metalltrettheten inntrer ved låsen. Det er nemlig det skjøre punktet som er utsatt for slitasje. Tiden vil vise. Alt dette pratet om tretthet har gjort meg – gjesp – søvnig. Tid for loppekassa! :)