Grønne gresstanker

På magebeltet skal garnet gjenkjennes. Endelig har jeg fått liv i min skriver, og da ble det magebelter på Supernøttgarnet. Og kjenner jeg meg selv rett, kommer det til å bli flere varianter av dem også.

Dette garnet lagde jeg spesielt til Hilde C. Hun, som jeg, er veldig glad i grønt. Så fargevalget var veldig enkelt. Men det har små ispett av turkis, for å ikke bli helt monokromatisk. Og en mikroskopisk dæsj med oransje (fant du den Hilde?) :)

Jeg fikk et spørsmål fra Felisi om hvordan jeg lagde bakgrunner på bildene mine. Det er veldig enkelt, det er pappkartong med farge. Kjøpte de opprinnelig for å lage kort, merkelapper o.l, men fant et mye bedre bruksområde for dem. Bokhandlere har de i størrelse A2. Kjekt til småprosjekter, men for lite til gensere og sjal. Og det ser ryddig og fint ut. Noe mitt skrivebord ikke er...

Fortsatt god sommer alle sammen!

Et 80-talls show

Nå har jeg beveget meg fra gul-oransje-brune 70-tallet til det pastellrike 80-tallet. Kan late som om det har vært planen å jobbe meg igjennom ti-årene, men så snedig har jeg ikke vært. Denne gangen ;)

Mest lys blå, litt hvitt og mye rosa. De rosa fargene var skikkelig cerise, men i selskap med alle blåtonene og hvit, ble utrykket ganske dust. Garnet er 2-trådet og består av en tråd spunnet av Colonial ull i blå-turkis fra Spinnulla. Den andre tråden har jeg kammet sammen merino, pelsull, soya, Shetlandsull, alpakka, Angelina, nylon (glitter) og litt tussa silke. Litt for mykhet, litt for tekstur og litt som glitrer. Og det er ull alt som glitrer, nesten ;)

Ruggen er på 219 g. Min største så langt! Ønsket var å lage et tykkere garn, men det høres lettere ut enn det er. Foretrekke (pre-draft) er min venn og vi må bli enda bedre kjent for at jeg skal få til så tykt garn som jeg ønsker.

Over: Kammet fiber klar til å bli tråd to. Med dette garnet fikk jeg min første spinne-ute-opplevelse. Har gledet meg til det siden jeg begynte å spinne september i fjor, så forventningene var skyhøye, men innfridde på alle punkter, jippi! :D

Kortpostet

Klapp på skulderen til meg selv for god spinneinnsats i helgen. Er nesten kortpustet over mitt eget tempo ;)

Kostfiberen ble til denne vårbuketten. Det som ikke kommer så godt frem på bildet er små innslag av gult og grønt. Og litt glamglitter. Oh yeah!

121 gram merino, BFL, alpakka, corridale, glitter og spinneglede.

Som lovet en kort post. Ha en nydelig søndag! Jeg skal opp og leke med perlene mine.

Kostfiber

Her ligger de å venter på å bli spunnet - åtte baller av nykammet fiber:

De blir ikke liggende lenge, har allerede rigget til rokken Rolf og snart går det rundt for oss begge.
Begynner å få litt bedre tak på kammene, fortsatt ingen racer, men aner en liten oppsving i hastighet.

Ønsker dere en strålende helg, og for dere som er så heldige: en herlig vinterferie! Sol, sol og atter sol :D

To blå og litt grå

Jeg har jobbet med kammer for å blande fiber. Liker så godt å blande teksturen til pelsull eller shetlandsull med myke merino. Syntes merinoen, som ensfarget, kan bli litt flat. Her er en tråd merino, farget i lyseblått og grått, og en tråd med kamgarn i alt fra svart alpakka til tencel tops, men med mest merino.

Så dette garnet er mykt og anvendelig. Har spunnet litt løst, og det gjør det enda mykere.

Ellers har jeg lagt merke til at nøster som er flotte i seg selv, ikke alltid blir like fine ferdigstrikket. Har nøstene for stort fargespenn og store valørforskjeller, blir plagget man strikker fort rotete. Derfor har mine siste nøster vært i en mer begrenset fargeskala, nettopp med tanke på at det ferdige plagg skal bli fint, ikke at garnet bare skal være vakkert i seg selv (og det trenger ikke være en motsetning). Jeg kan sette pris på et vakkert garn i seg selv, men foreløpig satser jeg på garn som skal bli no' stort når de vokser opp.

Kanskje kammer kongen?

Den siste uken har jeg hatt stor glede av å blande fiber med kammer. Kan ikke stikke under et bord at jeg er svært fornøyd med resultatet. Alpakka, pelsull og merino ble forenet på brutalt vis. Kammene er svært spisse og det perfekte mordvåpen i en grusom skrekkfilm.

Prosessen bak garnet er tidkrevende, bak denne bunten på 145 gr ligger ca tre arbeidsdager. Så hele prosessen blir kanskje litt zen?