5. juli 2006

The man from R.A.N.U.N.K.E.L.

Av de ca tjue ranunklene jeg har sådd, kom en. Den skinte så hardt og sterkt, men avblomstret ganske så hurtig. Rakk ikke ta bilde av den i all sin prakt, men litt etter toppen.

For noen år siden trodde jeg at jeg hadde klekket ut århundrets plan. Jeg sådde flere olivensteiner og ventet pent på at de skulle gro. De skulle nemlig sikre min pensjonsttilværelse, for jeg hadde lært at det tok flere ti-år før de bar oliven. Og innen den tid ville global oppvarming sørge for at jeg kunne plante de ute. Jeg skulle sitte ute i skyggen av olivenlunden min og strikke. Men ikke en eneste en spiret...

Men nå, noen år senere, kjøpte jeg meg et aldri så lite oliventre. Det bor på terrassen i sommerhalvåret og vips så var det en liten oliven der.

I helga var jeg på staudetur til Toten. Der kjøpte jeg meg Stjerneskjerm. Enkel og vakker. Nesten litt gammeldags. Har satt den i et bed med ganske mye sol, og er spent på om den trives med det.


Fra før hadde jeg Storstjerneskjerm, som jeg har kjøpt som barrot fra Brummundal Frø. Disse kom solid tilbake i år, etter en litt spinkel første sesong i fjor. Jeg liker at de er så delikate i fargene. Den trives godt i skyggebedet mitt, et bed som kun har litt sol midt på dagen, men er ellers i skyggen av store grantrær.

Blomstersommeren begynner å ta form. Graver nå ut plass til flere blomster; bed utvides og jeg stortrives med å holde på i hagen :D

4 kommentarer:

Anonym sa...

Der var det mye fint! Håper du har holdt av plass til akeleiene?

Supernøtt sa...

Har alltid plass til akeleier :D

Anonym sa...

Jøss! Og dette har vi ute i hagen. ikke rart jeg er nervøs når jeg er ute med klipperen.

Hilde C. sa...

Du har fått en oliven på oliventreet ditt?!?!? Wow, herved genierklærer jeg deg! Jeg har aldri hørt om noen som har klart det her i Norge. Jeg fikk noen på størrelse med fyrstikkhoder for noen år siden, og siden har fint lite skjedd. Jeg er stum...