31. mars 2008

Metalltretthet

Endelig fikk jeg brukt det tøffeste og morsomste ordet jeg vet om - metalltretthet. Det er på en måte så godt å vite at til og med steinhardt metall kan bli trett. Da er det jo helt greit for meg å være litt trett innimellom også.

Nå er jo ikke denne metalltråden jeg har brukt så veldig steinhard. Det hadde vært umulig å jobbe med, siden jeg har heklet armbåndet og deretter sydd på perler. Og en stor takk til Johan - min helt private perlehandler. Se så fine perler du kjøpte for meg! :D


Håper det ikke går troll i ord og metalltrettheten inntrer ved låsen. Det er nemlig det skjøre punktet som er utsatt for slitasje. Tiden vil vise. Alt dette pratet om tretthet har gjort meg – gjesp – søvnig. Tid for loppekassa! :)

9 kommentarer:

Pinneguri sa...

Kvart på ti om kvelden, Supernøtt?! Kanskje du lider av materialtretthet (jeg vet ikke hvordan jeg skal gi uttrykk for den grimasen jeg har i ansiktet akkurat nå, men det ser passe dumt ut: Som en ku som morer seg ...)?

Anonym sa...

Armbandet var i alle fall nydelig!! (trøtt eller ikkje ;)

Hilde C. sa...

Jeg håper du fikk deg en riktig god hvil i loppekassa. Armbåndet er lekkert :-)

Anonym sa...

Nydelig!!

Nette sa...

Så stilig det ble, heldig du da, som har egen perlehandler!

Fiberfeber sa...

Jeg ville høyst frivillig la meg arm-binde med et slik et - og er lykkelig eier av et annet, vakkert armbånd du har laget, og som er flittig brukt. Ingen tegn på metall- eller annen materialtretthet der iallfall :-)

siripirisiri sa...

Matalltretthet, hehe:)
Kjempefint !

God helg!

Siri:)

Inger-55 sa...

For en fin side du har. Masse fin inspirasjon her.Og håper du får glede av det armbåndet lllleeeeennnnnge! Nydelig!
Jeg her linket deg. Er det OK?

ebba sa...

Nydelig det armbåndet ditt.Det er hart å strikke å hekle i metall.Synd att sølv er så dyrt, for det er lettere.Tusen takk for komentar på min blogg.!