Shawl we dance?

Som tenkt så gjort; iMac ble bestilt og levert på døren få dager senere. 27" høyglanset skjerm som gliser mot meg når jeg kommer inn på kontoret. Etter månedsvis uten pc og ikke råd til å kjøpe ny, var det enda mer kjærkomment enn ellers med penger tilbake på skatten.

Dette sjalet ble et langtekkelig prosjekt. Begynte mens snøen fortsatt lå tung i hagen, og fullførte mens været tillot shorts. Herlig, sjokoladebrun farge, ikke mange garnfabrikkanter har skjønt at det er en anvendelig farge. Mange brunfarger kan fort bli litt daffe. Garnet ble innkjøpt på Husfliden på Lillehammer for akkurat så lenge siden at det har begynt å lukte litt innestengt. Husker Faerytale ikke var å oppdrive lokalt, så da jeg fant det der, kjøpte jeg fem bunter, bare måtte siden noe så eksotisk var tilgjengelig. Helt overilt, da Faerytale har vært i handel her de siste tre årene, mens buntene har godgjort seg i garnkassa.

Mønsteret har jeg strikket før, med tykkere garn. Det har blitt svært mye brukt. Denne gangen ville jeg ha det i en tynnere kvalitet, slik at jeg kan surre det et par ganger rundt halsen. Mønsteret kom ikke helt til sin rett i Faerytale, det er for loddent. Men fargen gjorde at jeg fullførte allikevel. Jeg trodde garnet skulle være mykt og behagelig, men til min overraskelse oppdaget jeg at det klør litt.

Garn: Faerytale Du Store Alpakka
Pinner: 5 mm
Forbruk: 300 g
Mønster: Candle flame shawl av Linda Clark