Bloglines tips

Jeg er en storforbruker av Bloglines. Så godt som daglig er jeg innom og der kan jeg se hvem som har oppdatert bloggen sin. Ikke mindre enn 179 180 blogger er på min liste. Noe av det mest geniale er at man kan se hvem som abonnerer på de forskjellige bloggene (hvis brukeren har tillatt det) og dermed kan man oppdage tusenvis av nye blogger på denne måten. Mitt lille ønske er at de som bruker Bloglines legger sin egen blogg til i sin egen liste, slik at man lett kan finne deres egen blogg også, og ikke bare dem som de abonnerer på. For man vil jo gjerne oppdage og bli oppdaget, ikke sant? :)

Formkurver

Der min Kiri er fnugglett og sart, er denne tung og solid. I oppskriften til Flower Basket Shawl er det benyttet pinner 4,5. Det ligger en usagt forventning i at blondemønster skal strikkes i tynt garn, med en pinnestørrelse, eller to, for stor. Jeg har lenge lurt på hvordan blondemønster blir i tykt garn med enda tykkere pinner. Nå trenger jeg ikke lure lenger.

Jeg har strikket det før, den gangen i Rauma finull og pinner 6. Siden pinner 6 er for pyser, gikk jeg rett på pinner 8, med forakt for alt klassisk blondestrikk står for.
Men jeg kan ikke lyve. Jeg var usikker flere ganger underveis, ville dette bli slik jeg forestilte meg inne i mitt hode?

Det ble stort, over to meter i vingespenn, og det når meg nedenfor rumpa. Jeg ga meg etter rapport nr seks av "lower flower basket". Godt jeg klarte å avslutte leken da, det er lett å la seg lure, det ser så meget mindre ut på pinnene.

Kommer jeg til å gjøre det igjen? Det gir et helt annet uttrykk enn tenkt av mønsterdesigneren. Siden det er tungt, faller det også godt rundt kroppen. Gjort er gjort, strikket er strikket. Nå gjenstår det å bruke sjalet og se om teorien fungerer i praksis.

Garn: Frutos del Bosque BC fra handpaintedyarn.com
Pinner: 8
Forbruk: I underkant av 300 g
Mønster: Flower Basket Shawl av Evelyn A. Clark

PS: Men en ting er sikkert, det gikk så enormt mye kjappere å strikke dette mønsteret for andre gang, det var som om hjernen fortsatt husket litt av mønsteret.

Bestemor i rute

Vel, strengt tatt er mine bestemorruter alt annet enn i rute. Dette har vært en av mine største UFO-er. Dette skulle vært Nøttelitens vognteppe, og derfor vært ferdig for to år siden.

Det begynte så velkjent med restegarn. Og vi vet alle hvordan det ender, man må kjøpe mer garn. Tross ekstra innkjøp av garn, endte jeg opp med 87 ruter. Og det er et tall som virkelig ikke går opp i noe som helst.

Så jeg mistet motet, og lot lappene hvile. Helt til jeg så Blåggdama ferdiggjøre opptil flere UFO-er på supertid. Lappene ble lagt utover bordet. Og her kommer noe jeg aldri kommer til å skjønne. Plutselig var det 84 lapper. 3 hadde på mystisk vis blitt borte. Da gikk lappene opp i 7 x 12, og vips var motivasjonen for å sette dem sammen steget flere hakk. Jeg lagde til og med en liten kant rundt det hele.

Monteringen tok litt tid, men nå har det ligget ferdig et par måneders tid. Klar for sitt Kodak øyeblikk.

Garn: Du Store Alpakka, Drops Alpakka og Inca Alpakka
Heklenål: 3,5
Forbruk: Ukjent
Mønster: Bestemorruter

Kiri kiri

Verdens sterkeste sjal. Det virker unektelig ikke slik. Garnet minner mest om særs lodden sytråd og det hele virker ganske skjørt. Skjør er vel jeg også, som strikker i varmen. Men jeg har gledet meg så veldig til å få det ferdig.

Det er delikat og yndig. Florlett og elegant. Må si jeg er meget fornøyd med resultatet, og håper på en anelse kjøligere vær, slik at jeg kan få tatt det i bruk.

Garn: Fonty Kidopale
Pinner: 4,5
Forbruk: 3 nøster
Mønster: Kiri

Pelle Parafin

Nå har jeg holdt igjen så lenge en mamma kan. Pelle har kommet i tenårene og da er det ukult å bo hjemme hos mor. Men jeg klarte ikke slippe han så langt avgårde, han står i skyggen på terrassen. Slik at jeg fortsatt kan gi han en svalende dusj i ny og ne.

Så stor har Pelle blitt. Slik så han ut når han flyttet inn: Pellelille .

Ellers kan jeg nevne at mitt Kirisjal er ferdigstrikket, den dag i dag, og skal snart vætes og blokkes. Hvis ikke varmen overmanner meg først.

Dingle vingle

Det har blitt hobbytvang i heimen. Jeg har tvunget min samboer til å male miniatyrer til spillet sitt - Blood Bowl. Slik at vi nå sitter på hver vår side av spisestuebordet med hver vår hobby. Det er utrolig koselig, han blander maling og spør meg om fargelære, mens jeg perler så glasskulene spretter bortover parketten.

Over: Dinglenål i størrelse XL. Har benyttet større nål, som er hendigere til tykke strikkeplagg. Større nål betyr også plass til flere perler. Det liker vi.

Forrige uke hadde jeg et perleuhell. Det er ikke til å unngå at noen små perler slipper unna, selv om jeg saumfarer bord og gulv etter endt perling. Men små barnefingre, og øyne, finner det utroligste. Etter endt arbeidsdag forrige torsdag, ble jeg møtt av en småhissig pappa som forklarte at nå har Nøtteliten spist sin første glassperle. Pappaen hadde hørt en herlig knasing og klart å få den ut av Nøttelitens munn i svært små biter. Ingen synlige skader og alt gikk bra, men mamma har fortsatt litt dårlig samvittighet. Det var en bitteliten perle, og moralen må være å holde på med perling i dagslys, slik at man ser hvor perlene spretter.

Over: Kjede som ikke er kjedelig ;)

En liten tur på LYS (Local Yarn Store) brakte med seg uventede mengder perler. Der var det 20 % på alle perler. Blir ikke mindre våryr av det.

Oppsjalet

Som nevnt i posten sidesjal, har jeg testet på sjalformer. Dette ble andreplassen. Her har jeg strikket nedenfra og opp, lagt ut 2 masker hver omgang. Formen blir da meget avlang, og ikke dyp nok over ryggen. Litt langgrunn, kan man si.

For å få litt dybde på sjalet, heklet jeg på en kant, bestående av ikke mindre en fem garntyper. Den har blitt noe kraftig, og gir litt tyngde til sjalet, slik at det ligger fint over skuldrene.

Jeg brukte skrekkelig lang tid på kanten, mesteparten av tiden gikk med til å bestemme farger og rekke opp. Sånn er livet når man ikke følger et mønster. Men jeg har lært masse av det, og kunnskap er gull.

Nå skal jeg over til lettere jaktmarker, og florlette sjal til sommerbruk står for tur. Trenger noe til å slenge over skuldrene når jeg tar kveldsrunden i hagen.

Sta som et esel

På lørdag fikk jeg en MMS av en kollega. Den inneholdt bildet under (uten stiplet linje) og følgende tekst: "Diskusjon - er det et esel eller en kanin?". Min kollegas kone er venninne med min nabo, og fra deres hus ser disse to buskene virkelig ut som et sovende esel. Utrolig hva vinkling har å si (i alle sammenhenger i livet). De har nok også sett meg klippe flittig på den ene busken, og trodd jeg har formklipt den i eselets tegn. Den ble forøvrig ferdigfrisert i dag og dere skal snart få se bilde av den nyklippet. Sterkt inspirert av bonsaitrær har den blitt meget forandret. Ganske morsomt at den underveis har vært en "snakkis" i nabolaget som spredte seg helt til min jobb. Min kollega hengte nemlig samme bildet over kaffemaskinen...

Vårens aller vakreste tegn - Blåveis. I siste nummer av Norsk Hagetiend lærte jeg litt om alle "veisene". Den aller morsomste heter Halveis og er en blanding av Gulveis og Hvitveis, og er lysegul i fargen. Et genialt navn, helt etter mitt hjerte :)

Blåveisen kjøpte jeg i fjor på Galleri Natthagen i Løten. Jeg trodde Blåveisen var fredet, og valgte derfor å kjøpe. Men i ettertid har jeg funnet ut at den ikke er det. Bladene ble svarte og brune tidligere i vår, og det så ut som min flerårige drøm om Blåveis i hagen visnet i takt med bladene. Men så kom blomstene allikevel, våren er herlig altså!

Mor, kjære mor

Høsten 2006 unnet jeg meg ett tre timers smykkekurs sammen med min samboers brors samboer. Dette var min inngangsport til å lage smykker med wire og stoppere. Stopperene sørger for at perlene holder seg på plass, slik at man har friheten til å lage smykker med perler på faste steder, i stedet for å måtte fylle hele tråden.

Det var meget god stemning på kurset, det var svært hyggelig å sitte rundt et stort bord og perle sammen. Kurslederen ble så overrasket over fargevalget mitt, hun ville ikke funnet på å sette turkis og gulgrønt sammen. Men hun syntes det var fint når hun så det ferdig. Dette er en fargekombo som jeg ser at mange av oss bloggere er glade i. Lurer på hva det er med den? ;)

Selve kurset var ikke dyrt. Men det er perlene. Materialene til dette smykket kom på 510 kr. Iik!.

Kjære mor mente hun kunne få det til jul, og det fikk hun også. Vi feiret ikke sammen i år, men jeg fikk fortalt etterpå at min ste-søster hadde likt kjedet så godt at hun hadde tatt bilde av det og sendt til sine venner igjen. Og sånt blir en smykkekreatør glad for å høre :)

Mellom barken og Vea

Generøse Blåggdama har slått til igjen, denne gangen har hun sendt meg en stikling av Pelargonium. Den har fått navnet Pelle. Pelle Pelargonium. Tusen hjertelig takk! :D Pelle hadde skrevet en lapp, han vil bli dusjet daglig. Snakk om renslig plante ;) Han står nå i et østvendt vindu og gleder seg til sommeren.

Flere som gleder seg til sommeren er disse to. For en måned fikk jeg invitasjon til Podekurs på Vea. Jeg meldte meg sporenreks på, dette ville jeg ikke gå glipp av. Vi slipte kniver, prøvekuttet og noterte flittig. Jeg var nok ikke et naturtalent med kniven, men fastsurring og voksing gikk veldig greit.

Over er Rød Haugmann og under er Rød Säfstadholm. Jeg var slett ikke sikker på om begge ville gro, så jeg var rett og slett lykkelig da jeg så at begge var en suksess. Det er godt med vår :)

PS: Ja, det er epletrær :)

Maskeskillermakerinnen

Websupershoppen er oppdatert med seks par nye maskemarkører. Nå blir det enda morsommere å strikke :D

Pakkesang

Gratulerer med dagen, Baglady! :D Er så glad for at vi fikk til en tur på strikkekafe i dag. Intet er som og møtes over pinnene.

Armbånd spesiallagd i dine favorittfarger og i alle tenkelige materialer.

100 poster og 1000 perler

Dette er min post nr 100. Hipp hipp! Jeg har vært superperleproduktiv i helgen og hele fire armbånd har blitt til. Ett til meg (bildet), ett til kjære mor (gratulerer med dagen!) og to til Websupershoppen.

Jeg er virkelig i det brunrosalilla hjørnet om dagen, og mer skal det bli. Har handlet perler for 800 kr i dag. Men det snakker vi ikke høyt om.

Shelly Long

Eller mitt irske skjerf, som min samboer kaller det. Jeg skjønner godt hva han mener, det er litt kløveraktig. Det er faktisk nesten prikkete, hadde jeg ikke visst bedre ville jeg sagt at garnet har sans for humor.

2,40 m med frynser, men kun 12 cm bredt, skikkelig lyktestolpefasong.

Et realt vårskjerf, hurra for vår! Har forøvrig allerede sådd blå erteblomster og tusenfryd. Det spirer på kjøkkenbenken. Jord og gjødsel til bedene er innkjøpt, her skal det gros :D

Garn: Huertas bc
Heklenål: 5
Forbruk: 2 nøster à 100 g
Mønster: Shelly

Sjel den

Denne lua er mer Blåggdamas fortjeneste enn min. Alt jeg har gjort er å strikke den, hun har ordnet med både garn og oppskrift. Det virker kanskje ikke så uvanlig, men når jeg nevner at hun bor i Bergen og jeg har aldri truffet henne, så blir dette alt annet en vanlig. Må bare takke en gang til - tusen takk! :D

Vi gjorde et bytte, maskemarkører mot garn. Simpelthen en genial måte å handle på. Og jeg fryder meg over det faktum at vi i vår digitale bloggverden benytter metoder fra føydalismen, når vi bare kan dra kredittkortet i en terminal. Hurra for byttetjenester, dette vil jeg gjerne gjøre igjen - og igjen.

Garn: Kid Classic fra Rowan i fargen Crushed Velvet
Pinner: 4 og 4,5
Forbruk: Litt over 1 nøste
Mønster: Soul av Kim Hargreaves

PS: Det er egentlig ikke dusk i oppskriften. Kall meg bare duskedama ;) DS