P-gjengen

Det var vel uungåelig. Pelle har begynt å vanke med en lokal gjeng.

Den beryktede P-gjengen. Sett fra venstre: Pelargonium panduriforme, Pelle (Sancho Panza?! noen som vet?), Pelargonium gibossum (får gule blomster som dufter banan om natten), Pelargonium Odoratissimum (med herlig epleduft og bladene er som fløyel, har små hvite blomster), sitron (lys lilla) og Honeywood Suzanne.

Alle nye er fra galleri Natthagen, hvis innehavere er svært aktive i Norsk Pelargoniumforening. Selv har de over 200 sorter! De fortalte at terrakottapotter var best til Pelliser, så da ble seks potter skrubbet og rengjort til dem. Pelle er som tenåringer flest, han vil jo ha det alle andre går i, så han måtte også pottes om. Som den ettergivende mor jeg er ;)

Smukke smykker

Det litt upopulære sommerværet har hatt sine lyse stunder. Rundt kjøkkenbordet med tang og tålmodighet.

Og jeg trenger litt hjelp fra dere.

Anhenget er lagd slik at den kan benyttes både som veskepynt og halskjede. Det kan enkelt tas av kjedet og tres på en kortere kulelenke.

Det rosa/grå og det grønne anhenget har hengt rundt halsen min annenhver dag i sommer.

Over vises anhenget med kulelenken som benyttes til å feste det rundt veskens håndtak.

Disse to nederste benyttes kun som anheng rundt halsen. De vil bli for store og skjøre til en medfarten en veske vil få.

Jeg har meldt meg på OktoberRosa aksjonen i år også. I fjor brakte Veskebalansen med dinglenål inn 400 kr til Kreftforeningen og brystkreftaksjonen. I år vil jeg gjerne ha hjelp fra dere. Hva skal jeg lage i år? Når man sirkler rundt sin egen halvkreative navle, kan man lett miste av syne hva som er likandes for andre også. Derfor håper jeg at dere kan styre meg i riktig retning. Referanser er lov, både farge, materiale og form. Takker på forhånd for alle innspill :)

HVA - Hemmelig Venn August

For en herlig start på helgen :) I dag hadde Pat vært innom med pakke til meg. Og den kom veldig langt nordfra, og jeg tror sannelig at den tok med seg finværet derfra også.

To skjønne nøster i Dover Idena i en herlig petroleumsblå farge med sjatteringer.

Disse flotte pulsvarmerene i Pt2 var pakket inn i skikkelig skummelt sort papir med edderkopper på. Burde tatt bilde av det også, men jeg eier null selvkontroll når det gjelder gaver... Jeg har svinset litt rundt med de i dag, til tross varmt vær. Og jeg har tittet og tenkt så det knaker på hvordan hun har fått til det flotte mønstert. Fargen er delikat lysegrå og passer til alt.

Også må jeg selvsagt ikke glemme at jeg fikk to poser med Kool Aid og en koselig hilsen. Gleder meg til å farge garn!

Tusen hjertelig takk, min hemmelige venn i nord :D Jeg er supernøttefornøyd!

Elle Pelle

Pelle har fått knopper! Jeg føler meg nesten som en vordende bestemor.

Pelle bærer litt preg av en sommer med mye nedbør, noen blader har fått gule kanter. Men han har også blitt stor og sterk, litt lang og smal, men det skal formes bedre neste sesong. For han skal overvintre i vinduskarmen i et kjølig vaskerom. Litt tidlig og tenke på det enda, først skal hans knopper springe ut og fortrylle oss.

Endelig har jeg fått kjøpt meg nytt kamera (hurra for skattepenger!) en Nikon D80. Dette er det første bildet jeg tok og kameraet virker helt vidunderlig. Også er det så deilig og slippe den forsinkelsen mitt digitale kompaktkamera hadde. Det ble ikke akkurat øyeblikksbilder av det. Og nå skal jeg ta bilder av Hemmelig Venn August pakken.

Hostesaftekling

Jeg har aldri klart å bare ha et prosjekt av gangen. Det er sikkert opp mot hundre oppskrifter jeg har printet ut som ligger og venter på meg, i tillegg til alle ideer som suser rundt oppe i hodet (noen ender til og med opp på papiret). Nå stod Kosteskafthekling for tur.

Første gangen jeg så denne teknikken var hos Hilde C., så dukket den opp igjen hos Lena og hun har lagt ut en lettfattelig oppskrift.

Pinne 25 mm er utlånt av Umulie (snille damen :D) og heklenålen er 8 mm. 25 masker på pinnen og garnet er Mohair Lux.

Hurra for inspirasjon, pinnelån og oppskriften! Takk og takk igjen!

Råkk'n'Blogg

Jeg har blitt nominert på det mest ærefulle viset av Elisabeth Augusta og Synnøve :D

Og nå skal jeg nominere videre. Slik jeg har forstått det, skal man nominere de fem bloggene man besøker mest og finner inspirasjon fra. Men jeg klarer ikke nevne bare fem. Jeg har nemlig over 180 blogger på min Bloglinesliste som jeg titter innom nesten daglig, og som er en utømmelig kilde til hobbylyst og skapertrang. Tusen takk til dere alle sammen - dere råkker!

Jukselapper

Det var ikke lange stunden jeg klarte å la heklenål og lappelyst ligge på hylla. Selv om Bestemorruteteppet mitt ble en lang affære og monteringsangsten ikke har sluppet taket, så befinner jeg meg i Lappeland igjen. Og denne gangen skal jeg montere underveis, nemlig ;)

Inspirasjonen til dette teppet kommer fra Babette Blanket. Bea har allerede lagd et og var så snill at hun la ut ruteoppskriften. I tillegg til henne vil jeg også takke Blåggdama, Pus og Baglady for hjelp, undervisning, tips og moralsk støtte :D

Dette er mitt langtids TV-prosjekt, som jeg skal kose meg med mens jeg lar meg underholde av "dumburken". Jeg startet min strikkekarriere som ihuget tover, og planen er å bruke restene fra den epoken til dette teppet. Dale Heilo med heklenål nr 4,5. Det var en del arbeid med å lage testlapper med forskjellige heklenålestørrelser. Jeg prøvde til og med å kutte ned på stavantallet, fordi de ble så bulkete, men det var en skikkelig dårlig idé. Nå er lappene sikkerhetsklarert av Pus, og vi har funnet ut at 4,5 bulker seg akkurat passe og vil bli perfekt når lappene er sammensydd.

Bloglines tips

Jeg er en storforbruker av Bloglines. Så godt som daglig er jeg innom og der kan jeg se hvem som har oppdatert bloggen sin. Ikke mindre enn 179 180 blogger er på min liste. Noe av det mest geniale er at man kan se hvem som abonnerer på de forskjellige bloggene (hvis brukeren har tillatt det) og dermed kan man oppdage tusenvis av nye blogger på denne måten. Mitt lille ønske er at de som bruker Bloglines legger sin egen blogg til i sin egen liste, slik at man lett kan finne deres egen blogg også, og ikke bare dem som de abonnerer på. For man vil jo gjerne oppdage og bli oppdaget, ikke sant? :)

Formkurver

Der min Kiri er fnugglett og sart, er denne tung og solid. I oppskriften til Flower Basket Shawl er det benyttet pinner 4,5. Det ligger en usagt forventning i at blondemønster skal strikkes i tynt garn, med en pinnestørrelse, eller to, for stor. Jeg har lenge lurt på hvordan blondemønster blir i tykt garn med enda tykkere pinner. Nå trenger jeg ikke lure lenger.

Jeg har strikket det før, den gangen i Rauma finull og pinner 6. Siden pinner 6 er for pyser, gikk jeg rett på pinner 8, med forakt for alt klassisk blondestrikk står for.
Men jeg kan ikke lyve. Jeg var usikker flere ganger underveis, ville dette bli slik jeg forestilte meg inne i mitt hode?

Det ble stort, over to meter i vingespenn, og det når meg nedenfor rumpa. Jeg ga meg etter rapport nr seks av "lower flower basket". Godt jeg klarte å avslutte leken da, det er lett å la seg lure, det ser så meget mindre ut på pinnene.

Kommer jeg til å gjøre det igjen? Det gir et helt annet uttrykk enn tenkt av mønsterdesigneren. Siden det er tungt, faller det også godt rundt kroppen. Gjort er gjort, strikket er strikket. Nå gjenstår det å bruke sjalet og se om teorien fungerer i praksis.

Garn: Frutos del Bosque BC fra handpaintedyarn.com
Pinner: 8
Forbruk: I underkant av 300 g
Mønster: Flower Basket Shawl av Evelyn A. Clark

PS: Men en ting er sikkert, det gikk så enormt mye kjappere å strikke dette mønsteret for andre gang, det var som om hjernen fortsatt husket litt av mønsteret.

Bestemor i rute

Vel, strengt tatt er mine bestemorruter alt annet enn i rute. Dette har vært en av mine største UFO-er. Dette skulle vært Nøttelitens vognteppe, og derfor vært ferdig for to år siden.

Det begynte så velkjent med restegarn. Og vi vet alle hvordan det ender, man må kjøpe mer garn. Tross ekstra innkjøp av garn, endte jeg opp med 87 ruter. Og det er et tall som virkelig ikke går opp i noe som helst.

Så jeg mistet motet, og lot lappene hvile. Helt til jeg så Blåggdama ferdiggjøre opptil flere UFO-er på supertid. Lappene ble lagt utover bordet. Og her kommer noe jeg aldri kommer til å skjønne. Plutselig var det 84 lapper. 3 hadde på mystisk vis blitt borte. Da gikk lappene opp i 7 x 12, og vips var motivasjonen for å sette dem sammen steget flere hakk. Jeg lagde til og med en liten kant rundt det hele.

Monteringen tok litt tid, men nå har det ligget ferdig et par måneders tid. Klar for sitt Kodak øyeblikk.

Garn: Du Store Alpakka, Drops Alpakka og Inca Alpakka
Heklenål: 3,5
Forbruk: Ukjent
Mønster: Bestemorruter

Kiri kiri

Verdens sterkeste sjal. Det virker unektelig ikke slik. Garnet minner mest om særs lodden sytråd og det hele virker ganske skjørt. Skjør er vel jeg også, som strikker i varmen. Men jeg har gledet meg så veldig til å få det ferdig.

Det er delikat og yndig. Florlett og elegant. Må si jeg er meget fornøyd med resultatet, og håper på en anelse kjøligere vær, slik at jeg kan få tatt det i bruk.

Garn: Fonty Kidopale
Pinner: 4,5
Forbruk: 3 nøster
Mønster: Kiri

Pelle Parafin

Nå har jeg holdt igjen så lenge en mamma kan. Pelle har kommet i tenårene og da er det ukult å bo hjemme hos mor. Men jeg klarte ikke slippe han så langt avgårde, han står i skyggen på terrassen. Slik at jeg fortsatt kan gi han en svalende dusj i ny og ne.

Så stor har Pelle blitt. Slik så han ut når han flyttet inn: Pellelille .

Ellers kan jeg nevne at mitt Kirisjal er ferdigstrikket, den dag i dag, og skal snart vætes og blokkes. Hvis ikke varmen overmanner meg først.

Dingle vingle

Det har blitt hobbytvang i heimen. Jeg har tvunget min samboer til å male miniatyrer til spillet sitt - Blood Bowl. Slik at vi nå sitter på hver vår side av spisestuebordet med hver vår hobby. Det er utrolig koselig, han blander maling og spør meg om fargelære, mens jeg perler så glasskulene spretter bortover parketten.

Over: Dinglenål i størrelse XL. Har benyttet større nål, som er hendigere til tykke strikkeplagg. Større nål betyr også plass til flere perler. Det liker vi.

Forrige uke hadde jeg et perleuhell. Det er ikke til å unngå at noen små perler slipper unna, selv om jeg saumfarer bord og gulv etter endt perling. Men små barnefingre, og øyne, finner det utroligste. Etter endt arbeidsdag forrige torsdag, ble jeg møtt av en småhissig pappa som forklarte at nå har Nøtteliten spist sin første glassperle. Pappaen hadde hørt en herlig knasing og klart å få den ut av Nøttelitens munn i svært små biter. Ingen synlige skader og alt gikk bra, men mamma har fortsatt litt dårlig samvittighet. Det var en bitteliten perle, og moralen må være å holde på med perling i dagslys, slik at man ser hvor perlene spretter.

Over: Kjede som ikke er kjedelig ;)

En liten tur på LYS (Local Yarn Store) brakte med seg uventede mengder perler. Der var det 20 % på alle perler. Blir ikke mindre våryr av det.

Oppsjalet

Som nevnt i posten sidesjal, har jeg testet på sjalformer. Dette ble andreplassen. Her har jeg strikket nedenfra og opp, lagt ut 2 masker hver omgang. Formen blir da meget avlang, og ikke dyp nok over ryggen. Litt langgrunn, kan man si.

For å få litt dybde på sjalet, heklet jeg på en kant, bestående av ikke mindre en fem garntyper. Den har blitt noe kraftig, og gir litt tyngde til sjalet, slik at det ligger fint over skuldrene.

Jeg brukte skrekkelig lang tid på kanten, mesteparten av tiden gikk med til å bestemme farger og rekke opp. Sånn er livet når man ikke følger et mønster. Men jeg har lært masse av det, og kunnskap er gull.

Nå skal jeg over til lettere jaktmarker, og florlette sjal til sommerbruk står for tur. Trenger noe til å slenge over skuldrene når jeg tar kveldsrunden i hagen.

Sta som et esel

På lørdag fikk jeg en MMS av en kollega. Den inneholdt bildet under (uten stiplet linje) og følgende tekst: "Diskusjon - er det et esel eller en kanin?". Min kollegas kone er venninne med min nabo, og fra deres hus ser disse to buskene virkelig ut som et sovende esel. Utrolig hva vinkling har å si (i alle sammenhenger i livet). De har nok også sett meg klippe flittig på den ene busken, og trodd jeg har formklipt den i eselets tegn. Den ble forøvrig ferdigfrisert i dag og dere skal snart få se bilde av den nyklippet. Sterkt inspirert av bonsaitrær har den blitt meget forandret. Ganske morsomt at den underveis har vært en "snakkis" i nabolaget som spredte seg helt til min jobb. Min kollega hengte nemlig samme bildet over kaffemaskinen...

Vårens aller vakreste tegn - Blåveis. I siste nummer av Norsk Hagetiend lærte jeg litt om alle "veisene". Den aller morsomste heter Halveis og er en blanding av Gulveis og Hvitveis, og er lysegul i fargen. Et genialt navn, helt etter mitt hjerte :)

Blåveisen kjøpte jeg i fjor på Galleri Natthagen i Løten. Jeg trodde Blåveisen var fredet, og valgte derfor å kjøpe. Men i ettertid har jeg funnet ut at den ikke er det. Bladene ble svarte og brune tidligere i vår, og det så ut som min flerårige drøm om Blåveis i hagen visnet i takt med bladene. Men så kom blomstene allikevel, våren er herlig altså!